Home » Other » Behov for mer fokus på bakgrunnsopplysninger og innkomstnotat, idé om Arbeids- og kontorfellesskap for pasienter og idé om ny lovparagraf som gir noen mulighet til å sove hjemme under tvungent psykisk helsevern  

Behov for mer fokus på bakgrunnsopplysninger og innkomstnotat, idé om Arbeids- og kontorfellesskap for pasienter og idé om ny lovparagraf som gir noen mulighet til å sove hjemme under tvungent psykisk helsevern  

Etter å ha blitt overført fra Oslo legevakt til døgnopphold under observasjon ved akuttavdelingen på Psykiatrisk Avdeling Vinderen torsdag 1.11.2018 har jeg hatt tid til å tenke. Selv om jeg muligens trengte en liten korreksjon etter noen blogginnlegg mener jeg uten tvil overføringen til tvungent psykisk helsevern var forårsaket av et nettverk av psykisk syke mennesker som skulle hatt psykisk helsehjelp selv allerede i 2011. Blogginnlegg som nå er korrigert og slettet var trolig fremprovosert av nettopp dem.

Selv om jeg har hatt utfordringer under oppholdet og i forbindelse med innleggelsen, som jeg har håndtert underveis, har jeg det i dag bra. Rent psykologisk er det klart man påvirkes av usikkerhet oppstått som en konsekvens av usikkerhet knyttet til innhold i anmeldelser og det å være forhindret fra å bevege seg utenfor et begrenset område som jeg har vært siden jeg kom hit 1.11.2018. Under oppholdet har jeg så langt kunnet oppholde meg ute maksimalt i 15 minutter per gang og bevege meg i sykehusets hage eller gå en tur rundt sykehuset.

Påvirkes man psykologisk av slikt?

Mitt problem har vært at politiet ikke har etterforsket det de aller fleste ville ansett for å være lovbrudd begått av et nettverk av mennesker over flere år. Lovbruddene handler om både grov personforfølgelse, tyveri og misbruk av tastetrykk og forsøk på å skape en uriktig oppfatning av forløp til enkelte hendelser. Om sykehuset hadde vist en forståelse for disse problemene og vist vilje til å hjelpe meg med å løse dem kunne oppholdet vært til hjelp på lang sikt, og det hadde vært unødvendig å blande inn advokat eller et tilsyn som påser at ens rettigheter ivaretas og lover følges. Når sykehus gjør det motsatte og diagnostiserer naturlige reaksjoner på psykisk syk oppførsel hos andre som skulle hatt psykisk helsehjelp som psykose eller paranoid psykose, så gjøre ikke sykehuset noe for å korrigere sykdommen der den er.  Det gjør det helt nødvendig for meg å sette ord på det som faktisk skjer i forbindelse med og under oppholdet mitt ved sykehuset.

Tanker er ikke farlig men bør tas hensyn til

Det er klart at man påvirkes når virkeligheten fordreies og fakta knyttet til egne opplevelser forsøkes omgjort til sykdom. Spørsmålet «kan jeg sove trygt her?» har selvfølgelig dukket opp fordi jeg jo lurer på hvor langt personer som trekker i tråder er villige til å gå, når de går så langt som til å påvirke en bydelsoverlege til å skrive et vedtak med grove feil og får noen målrettet til å ødelegge ens nattesøvn.

Jeg har det som nevnt bra og føler meg trygg men om man føler seg usikker på om man kan legge seg trygt til å sove sier det seg selv at ens tanker kan bli dyttet i forskjellige retninger enn ellers. Tanker kan brukes som psykologiske verktøy og har man ikke mulighet til å bevege seg bort om ubehag oppstår så sier det seg selv at det vil oppstå tanker som ellers ikke hadde oppstått. Men tanker er ikke farlige, mener jeg, nesten uansett hva man måtte tenke. Tanker trenger ikke bety noe som helst og jeg vil bruke en drøm jeg hadde en natt for noen dager siden som eksempel. Hvor virkelighetsfjernt er det ikke å tenke at man er i en ubåt om man aldri verken har vært i en ubåt eller har planer om å oppholde seg i en ubåt? Alle kan ha mareritt og drømme uvanlige tanker. Hvorfor skal ikke en person kunne ha marerittaktige tanker som gjerne er tanker man ikke liker i en våken tilstand?

En lovparagraf som regulerer sovested under tvungent psykisk helsevern? (Viktig punkt!)

Ved politianmeldelser som jeg har innlevert som kan knyttes til oppholdet her er det naturlig å lure på om man er trygg når man legger seg til å sove på kvelden. Om det ikke er mulighet for trygg låsing av dører eller overvåkning, kan man være trygg? Når en person først og fremst trenger å føle seg fysisk trygg for å få søvn, der forutsetningen for søvn er at det er en naturlig stillhet på natten, hvordan kan et psykiatrisk sykehus hjelpe utrygge personer på en god måte om disse forutsetningene ikke er tilstede?

Er det riktig å  forvente av en person som har opplevd utrygghet, for eksempel i forbindelse med politianmeldelser, at man skal ha 100% tillitt til både ansatte og pasienter som man aldri har truffet før? Gjør ikke behandlingssteder egentlig feil om de behandler frykt i slike tilfeller som psykisk sykdom?

Jeg mener det. Selv om en del pasienter kanskje trenger nattlig tilsyn mener jeg behandlingssteder også bør kunne tilby pasienter en økt sikkerhet. Kanskje det kunne vært en lovparagraf som regulerer det, som for eksempel sier at pasienter skal kunne velge å bo hjemme om det kan gi pasienter en økt trygghetsfølelse fordi søvn er så viktig for en god psykisk helse.

Psykiatrisk sykehus – et hyggelig sted å være

Fordi jeg har hatt noen spesielle utfordringer forut for innleggelsen på grunn av andres vrangforestillinger og psykiske sykdom ser jeg helt klart fordeler ved å kunne være ved et behandlingssted i hvert fall på dagtid noen dager i uken frem til jeg er i fast jobb eller har lagt bedre planer selv for hvordan jeg kan skape meg en arbeidsinntekt. Jeg syns det er hyggelig å være ved behandlingsstedet fordi det både er et behagelig og hyggelig arbeids- og pasientmiljø. Det å treffe mennesker som har fokus på sin egen og andres psykologi føles naturlig og trygt selv om alle er forskjellige og lever uavhengige liv.

Kontor-/arbeidsfellesskap for pasienter tilknyttet psykiatrisk sykehus?

Jeg ser en fordel om det lar seg gjøre å kunne gå daglig  et slikt sted å kunne gjøre noe som interesserer meg, som å skrive, arbeide med produkt- eller systemidéer eller gjøre noe annet som kanskje vil kunne gi meg en inntekt en gang. Det er positivt om det er dagsprogram om man trenger fylle dagene sine men selv har jeg ikke noe problem med akkurat det. Kanskje kunne behandlingsstedet hatt et kontorfellesskap der pasienter kunne gått daglig og treffe andre i en tilsvarende situasjon. Kanskje kunne man til og med arbeide med og starte nye prosjekter sammen slike steder. Om man er flere sammen om noe kan man få til mer.

Bakgrunnsopplysninger må arbeides med sammen med pasient  

En annen tanke som slår meg handler om pasientjournal. Hvorfor er ikke behandlingssteder opptatt av at registrerte bakgrunnsopplysninger på pasienter er så presise som mulig? Ved overføring til tvungent psykisk helsevern burde en av de første oppgavene til behandler og pasient være å gå gjennom bakgrunnsopplysninger og få skrevet en så riktig oppsummering som mulig, om den ikke allerede er god. Slikt må gjøres sammen med pasient fordi behandler ikke har forutsetninger til å kunne gjøre det alene.

Slik informasjon er viktig for å forstå hvem en person er, hvilke utfordringer eller problemer en person har og hva  en person har drevet med. All informasjon i  innkomstnotat bør gås grundig gjennom med pasient og kunne være en hovedoppgave pasient og behandler har å få så riktig som mulig under for eksempel en observasjonsperiode.

 

By | 13 November, 2018 |