Home » Other » Skolen er for teoretisert på bekostning av guttefag?

Skolen er for teoretisert på bekostning av guttefag?

Jeg leste i dag på side 2 i Dagbladet en artikkel av Ola Magnussen Rydje med overskriften «Hva skjer med gutta?» Han skriver han forventer debatt i forbindelse med en norsk offentlig utredning om hvorfor gutter i snitt gjør det dårligere enn jenter på skolen som publiseres i februar.

Han skriver blant annet at vi må «bekymre oss over at gutta henger etter», «i snitt gjør gutta det mye dårligere enn jentene, «flere jenter fullfører videregående skole, tar høyere utdanning og doktorgrad» og «de gjør det bedre i språkfag og dominerer utdannelser som medisin og juss».

Om jeg har forstått riktig så er skolens viktigste oppgave å gi samfunnet nok kvalifisert arbeidskraft på forskjellige områder slik at innbyggernes behov på forskjellige områder i fremtiden kan dekkes. Skolens første og viktigste oppgave er dermed ikke å være oppbevaringsboks.

I årene jeg gikk på skole har teoretiske fag vært vektlagt fra og med 7. klasse. Om jeg husker riktig forsvant sløyd som fag i 6. klasse. Deretter var det stort sett bare fag som norsk, samfunnsfag, naturfag, religion, ny-norsk og matematikk i tillegg til kroppsundervisning og heimkunnskap.
Hvor var for eksempel fagene knyttet til det å bygge veier og boliger?

På bekostning av «guttefag» har ikke skolen skolert elever til å dekke et av de viktigste behovene vi har i samfunnet. Kanskje det til dels kan forklare for eksempel dagens høye boligpriser?
Kunne skoler for eksempel hatt et eget område der elever kunne trene seg i forskjellige byggrelaterte oppgaver? Kunne skolene kjøpe tomter til elever og gi elevene oppgave å føre opp sine egne boliger i skoleårene?

Hvem mener egentlig det er viktigere å lære historie og ny-norsk enn å bygge sin egen bolig?
Beklager, men innen psykologien er det noe som heter «psykose»..

Byggefag er normalt fag som er tyngre å jobbe med enn teoretiske fag.
Det er viktig at de som tar jobber i byggebransjen får kompensasjon for det. Alle trenger lønn for å dekke sine utgifter og jeg er ikke sikker på om de som tar slike jobber i Norge i dag får godt nok betalt for det.

Norge er EØS medlem som innebærer fri flyt av blant annet arbeidskraft i en del land. Arbeidsmarkedet er normalt styrt av pris, tilbud og etterspørsel. Om norske arbeidere innen et fagfelt koster mer å ansette enn en arbeider fra et annet land ansettes gjerne arbeidere fra det andre landet. Man ser da helt bort fra behovet norske arbeidere har for å ha jobb og fylle tiden sin med meningsfull aktivitet.

Målet for norsk skole bør være å utdanne nok kvalifisert arbeidskraft på forskjellige områder til å dekke befolkningens fremtidige behov. Problemet er kanskje at skolen er for teoretisert på bekostning av guttefag, og at dagens politikk på området ikke beskytter godt nok norsk arbeidskraft?

By | 24 January, 2019 |