Home » Other » Klikkgalskap hos redaktørene

Klikkgalskap hos redaktørene

Politikere bør stramme inn lovverk, på en eller annen måte, for nettaviser. Flere av dem kan umulig følge vær varsom plakaten til PFU, og flere har brutt norsk lov i forbindelse med anmeldelsen jeg har innlevert til spesialenheten for politisaker.

-Nettaviser er å anse som offentlig vei fordi det er naturlig å besøke slike nettaviser når man bruker internett.

Instinktivt søker mange seg til landsdekkende nyhetssider av helt naturlige årsaker. Derfor er det viktig at innhold på slike nettsteder ikke påvirker mennesker på feil måter.

-Innhold, inkludert overskrifter, bør være jordnær og realistisk journalistikk og slik er det ikke i dag på enkelte nyhetssider.

Det er lett å publisere innhold og overskrifter i nettaviser, og en side kan lett ha mer enn 100 saker på forsiden. En overskrift kan også byttes ut raskt og det er ingen krav til lengde på artikler.

Journalister kan bruke overskrifter til å kommunisere til en eller flere personer på måter som er umulig å gjennomskue for alle andre enn de som kommuniserer, utover det som har med journalistikk å gjøre. Det kan handle om organisert kriminalitet og å manipulere saker. Det kan umulig være bra for politi og etteretning som har behov for å kunne overvåke.

-Det virker i dag som om journalister bevisst spiller på sterke følelser i innhold for å få flest mulig klikk. Kanskje er motivet noen ganger et annet. Innhold kan skape frykt og angst, stress, usikkerhet osv hos lesere. Dette har jeg selv erfart. Slik kan de manipulere følelser og sinnstilstand til både enkeltpersoner og et flertall lesere.

-I verst tenkelige fall kan man tenke seg at publisering av innhold kan få store konsekvenser. Noen ganger kan det handle om liv og død, og i slike saker er det viktig at ikke journalister med en eller annen skjult agenda påvirker.

Journalister kan godt ha enkeltpersoner i tankene når de publiserer innhold, men det er helt galt å basere innhold på stjålne data i en eller annen versjon, enten eier er myndigheter, bedrifter, privatpersoner eller andre. Det er forståelig at noen kan fatte interesse i «konfisensiell informasjon» eller
private data men det er uvesentlig. Det skal ikke skje at slike data misbrukes i journalistikk.
Det bør politi håndheve, og politi skal ihvertfall ikke misbruke slike data.

Journalister skal ikke bedrive personforfølgelse men journalistikk. Lurer de på noe får de kontakte mennesker og snakke med dem.

Når det er belønning for antall klikk risikerer man at journalister strekker strikken for langt, fordi hensynet til antall klikk kan gå foran hensynet til enkeltmennesket og personvernet.

-Journalister kan operere som agenter for for eksempel kjente personer, bedrifter eller andre i formidling av innhold.

-Det kan være forskjellige motiv bak publisering av innhold, vinklet med tanke på motivet.

Det kan handle om
*Saker som gjelder næringsliv og handler om penger
*Politisaker
*Forskjellige typer rettssaker der det er forskjellige parter med forskjellige interesser

Aviser er gjerne privateid. Ville det være unaturlig om eierne kan utøve innflytelse over journalister? Jeg vil anta nei. Med andre ord kan eiere tenkes å kunne utøve innflytelse på saker som skal og ikke skal omtales, og hvordan de omtales. Det betyr at det i et velfungerende demokrati bør være minst 1 statlig eid landsdekkende avis som kan spille en uavhengig rolle i samfunnet for de som ikke når gjennom hos privateid media. For eksempel gründere, småbedrifter, privatpersoner og andre som har et formidlingsbehov i forskjellige sammenhenger.

 

By | 24 June, 2017 |