Home » Other » Skrutrekkere har løst mange problemer

Skrutrekkere har løst mange problemer

Jeg ønsker i dag å dele noen tanker i dag om det å være løsningsorientert. Det er noe man må være daglig gjennom livet på forskjellige måter av forskjellige grunner.

Jeg bruker noen eksempler under for å få frem noen viktigere poeng senere.

1) Man er uenig med noen og må inngå kompromiss.

2) Man skal reise fra A til B og rekker ikke bussen, men MÅ være ved B før neste buss rekker frem til B. Hva gjør man?

3) En person får kanskje en fysisk sykdom og må finne hjelp til å bli frisk, og kanskje bruke energi på å finne riktig behandling.

4) Man prøver å løse en vanskelig oppgave på skolen og prøver å finne riktig løsning med forskjellige fremgangsmåter.

5) Man har et familiemedlem eller en venn som har en sykdom og må hjelpe personen med noe i forbindelse med det. Det krever at man først forstår problemstillingen og så prøver å hjelpe eller løse problemer med utgangspunkt i det.

6) Kanskje det er behov for å innrømme feil og si beklager i en sammenheng.
Det kan gjøre at en person får det bedre med seg selv kanskje? Min personlige mening er at det er stor sjanse for tilgivelse om feil først innrømmes, men desverre er min erfaring at det for noen kan være svært vanskelig å innrømme feil. Det å være ydmyk og åpen for å endre synspunkter om man får tilgang til ny informasjon handler om å være løsningsorientert.

7) Det er historier om mennesker i ekstreme situasjoner som har amputert egne kroppsdeler på grunn av koldbrann for å overleve. Er det sanne historier? Heldigvis skjer ikke sånt i dag i Norge.

8) De som har sett filmen Alive om fotballaget som styrtet i Andesfjellene husker at de overlevende spiste døde mennesker for å overleve.

Alle disse eksemplene handler om å være løsningsorientert, og selv har jeg spesielt to erfaringer fra jeg var yngre som utelukkende handlet om å være det:

Tidlig i 20-årene hadde jeg noen personlige utfordringer av litt forksjellige grunner. Jeg vil si jeg hadde det ok men jeg var ikke helt fornøyd med situasjonen min og hvordan jeg brukte tiden min da jeg studerte. Mine søsken og jeg hadde også en mor som fra tid til annen trengte støtte av psykiatrien, og vi hadde selvfølgelig alle følelser rundt det. Jeg hadde også et par andre utfordringer den gang, og summa sumarum gjorde det meg søkende etter nye løsninger på mine utfordringer rett og slett for å få det bedre.

Det er jo mer enn 20 år siden nå så dette er lenge siden. Det var pinlig da jeg etterhvert forstod at noen som ikke skulle tilgang til mine private tastetrykk fikk det for noen år siden, men i min søken etter løsninger har jeg da funnet ut at alle problemer har en løsning og at dette ikke er ille om historien fortelles som den faktisk er. Om ikke så ekstremt som eksemplene i 7) og 8) så stakk jeg faktisk en gang en skrutrekker i rompa og det var noe av det som en gang kom til uttrykk i mine private tastetrykk.

Hvorfor gjorde jeg det?

Jeg gikk en periode i samtale til terapeut og snakket da ofte om hendelser følelser knyttet til erfaringer tidligere i livet. Jeg delte ikke tanker rundt det med terapeuten men det fikk meg til å reflektere mer enn før en periode. Jeg husket fra jeg var veldig liten at det hadde en beroligende effekt på meg da min mor/far stakk et termometer i rompa på meg. Jeg var kanskje 3-4 år gammel eller yngre. Det var en vanlig måte å ta temperatur ved feber på barn den gang.

Forklaringen på effekten det hadde på meg kan ha vært sammensatt. Kroppen har muskler mange steder og setemuskelen er en stor muskel i forhold til en del andre muskler. Det er såvidt jeg vet kjent at kroppen har triggerpunkter som kan forløse stress. Det kan være en forklaring på min reaksjon. En annen forklaring kan ha handlet om psykologi men jeg er usikker: Da kroppstemeraturen ble målt og de rundt en så at temperaturen ikke var alt for høy så slappet de kanskje mer av? Og da slappet kanskje jeg mer av? Mennesker påvirker jo hverandre ved måten å være på.

Skrutrekkeren ble så vasket med klorin og kastet og jeg har ikke gjort liknende etter. Jeg har heller ikke tenkt å gjøre det igjen.

Skrutrekkeren handlet om å være løsningsorientert den gang. Ingen tok skade av det. Kunne det få meg til å få det bedre enn jeg hadde, selv om jeg hadde det ok?
Jeg har alltid være tiltrukket av damer men har ikke vært i mange forhold. Hadde skrutrekkeren noe med seksualiteten min å gjøre? Nei. Skruetrukkeren handlet om noe annet.

Å prøve ut og være løsningsorientert handler noen ganger om å bli kjent med og akseptere hvem man er.

Min oppfatning av seksualitet er at det sitter i hodet.
Jeg har bodd for meg selv nesten hele livet i voksen alder og en hovedgrunn til det er at yrkeskarrieren min har vært spesiell. Jeg trenger å føle meg trygg i forhold til jobb og inntekt for å kunne være i et forhold. Det er sånn det er.

I 2011 så jeg for meg at det ville kunne endre seg fordi jeg trodde jeg ville kunne skape meg en inntekt fra idrettsprosjektet jeg arbeidet med. Men det ble sabotert den gang.
De siste årene har jeg bodd alene av samme grunn. De samme menneskene som ødela for meg før og i 2011 har komplisert ting. Nå ser jeg igjen mulighet for en mulig endring i ikke alt for fjern fremtid men man skal også finne en det er gjensidig tiltrekning med. Jeg vet ikke om jeg vil finne det, og noe som har komlisert det ytterligere er at det er personer som har manipulert forhold rundt meg og forsøkt skape vrangforestillinger hos andre. De er syke mennesker.

En persons seksualitet er selvfølgelig personlig og det er bare en selv som kan si noe om hva slags seksuelle fantasier man har og ikke, og hva man tiltrekkes av og ikke.

Idrettsprosjektet jeg planla mellom 2005 og 2011 handlet mye om å være løsningsorientert.

Jeg har også en annen spesiell erfaring som ikke handlet om hvilken legning jeg har men om å være nyskjerrig. I 2011 var jeg cirka 37 år gammel og fremdeles ikke i et forhold. Jeg visste jeg var tiltrukket av damer (spesielt rundt min egen alder) og hadde vært det siden jeg var liten. Første gangen jeg merket meg at jeg var tiltrukket av jenter (selvføgelig damer i voksen alder i dag) må ha vært som veldig liten, kanskje som 5-6 år, kanskje før.

Helt tilfeldig vil jeg si – uten at det lå noe spesielt bak det kjøpte jeg et abonnement på en videokanal på internett en gang mellom 2005 og 2011. Kanalen var for både heterofile, bifile og personer som liker samme kjønn . Av ren nyskjerrighet så jeg da noen videoer med personer av samme kjønn ha sex noen ganger over maksimalt en ukes tid. Jeg var mellom 31 og 37 år gammel mellom 2005 og 2011 og jeg lurte bare på om det var noe for meg. Det endte med at jeg etter noen ganger stoppet å se den type filmer. Det var rett og slett nok. Ellers hadde jeg fortsatt antar jeg.

Å være løsningsorientert og utforskende i forhold til hvem man er og hva man liker og ønsker i livet definerer ikke ens seksuelle legning. Jeg har tidligere i livet også sett pornofilmer med heterofile over en lenger periode som var avhengighetsdannende for meg (før 2002), men har med tiden innsett at jeg klarer meg uten slike filmer og at tanker og fantasien er tilstrekkelig.

Det å finne gode løsninger på hvordan man skal leve livet og være åpen for forskjellige løsninger kan også handle om å overleve. Menneskets overlevelse avhenger jo av at mennesker får barn for eksempel.

En annen erfaring jeg har som også handlet om overleve gjorde jeg meg også på Rykkinn. Jeg fikk rett og slett forstoppelse en gang. Det er noe skikkelig dritt. Jeg måtte skikkelig drite. Og dritten ville ikke ut.. Hva gjør man..? Jeg hadde jo ikke avføringsmiddel.
Man er rett og slett helt avhengig av å drite for å overleve. Min løsning på problemet var rett og slett å pirke ut dritten med en finger. Ubehagelig å måtte stikke fingeren i dritt men hva skulle jeg ellers gjort? Jeg tror alle ville andre ville gjort det samme i situasjonen.

Så det å være løsningsorientert og søkende etter løsninger når de trengs handler noen ganger eller ofte om overlevelse. Jeg tror seksualitet sitter i hodet. Derfor har jeg brukt uttrykket “seksualitet handler om valg basert på hvem man er og hva man vil”. “Hvem man er” kan handle om mye.

Hadde ikke jeg vært søkende etter løsningser på måten jeg er så er det stor sjanse for at jeg ikke hadde brukt tid på og kommet frem til de løsningene jeg kom frem til for idrettssystemet jeg planla mellom 2005 og 2011. Det er også stor sjanse for at jeg ikke hadde hatt fått andre idéer som jeg har delt åpent de siste årene.

Jeg har også lyst til å bruke et annet eksempel. Jeg har stort sett alltid vært flink til å vaske bestikk, ostehøvel og andre kjøkkenredskaper som brukes med mat. For en måneds tid siden oppdaget jeg en liten kul et sted på kroppen som vokste. Jeg tenkte over det og gjorde meg noen tanker om hvorfor jeg hadde fått den. Jeg var usikker på hva det var. Var det en ufarlig kul? Kunne den utvikle seg videre?

Jeg reflekterte litt rundt dette og fikk etterhvert til innkjøp av et par helsekostprodukter. Som visstnok skal være bra for kroppen for å forebygge noen typer sykdommer. Jeg begynte å ta disse kosttilskuddene og det skjedde ingen merkbar endring.

Jeg reflekterte litt mer og resonnerte meg frem til at jeg hadde gjort en annen endring den siste måneden og lurte på om det kunne ha påvirket kroppen min. Ostehøvelen!
Den siste måneden hadde jeg vært sløv med å vaske ostehøvelen etter bruk og av og til latt den ligge en del timer uten å vaske den før jeg brukte den igjen. Det hendte jeg brukte den kvelden før jeg la meg og i tillegg morgenen etter uten å vaske den.

Jeg tenkte så videre: “Kan kulen være forårsaket av en type bakterie fra ostehøvelen?” Jeg begynte så å vaske ostehøvelen igjen rett etter bruk. Kulen har etter det blitt mindre og er nå nesten borte.
Jeg mener jeg er frisk og ser ikke behov for noen legeundersøkelse i forbindelse med det. Den gjør ikke vondt og er ikke ubehagelig.

Er forklaringen på at kulen nesten er borte ostehøevelen eller kosttilskuddene jeg tar? Eller er det andre naturlig forklaringer?

Poenget mitt er at det å være løsningsorientert er nødvendig hele livet. Jeg vil ikke anbefale bruk av skrutrekker på måten beskrevet over men for meg var det søken etter forståelse eller løsning på et problem. Om det innebærer å prøve ut noe som ingen tar skade av så hvorfor ikke? Livet handler ofte om å leve og overleve på så gode måter som mulig.

 

By | 14 July, 2018 |