Home » Nye lover » Behov for nye lover, politi

Behov for nye lover, politi

Det trengs en lov som regulerer politiets håndtering av private data

Det trengs en lov som regulerer politiets håndtering av private data i tillegg til en lov som regulerer lagring av kommunikasjonsdata. Når en person ikke er kjent med at politiet besitter hans eller hennes private data bør være en tidsfrist for å informere personen. For eksempel 1 år.

Det er flere grunner til det. Det som skrives i et tekstbehandlingsprogram kan være skrevet av forskjellig grunn og ha forskjellig type innhold. Hjernen er i stand til å tenke mye og det skrevne ord kan være alt fra fiksjon, filosofi, ren fantasi, et rent mareritt, vrangforestillinger, ville tanker og idéer, dagbøker til mer eller mindre tilfeldige tastetrykk. La oss ta et eksempel: Hva om en person kjøper en bok som heter «Kriminalitetens årsaker» og bruker bokens teorier og erfaringer skriftlig i forsøk på å forstå kriminalitet og terrorisme bedre? Det skrives fiktivt. Ville politi tolket dataene riktig uten å snakke med opphavspersonen?
Poenget er at det kan være vanskelig eller umulig å ta stilling til hvorvidt en person er til fare for noen bare basert på det skrevne ord. Et godt eksempel på det er en forfatter av en kriminalroman som beskriver utspekulerte drap eller andre ulovlige handlinger. Forfatteren skriver med utgangspunkt i sine tanker, sin fantasi, sine følelser, erfaringer og research. Et menneske er med andre ord i stand til å skrive mye rart uten å være til fare for noen.

Det skrevne ord sier ingen ting om en tankes varighet. Det kan være et sekunds tanke, over på et blunk. Uten å vite noe om en persons oppførsel, handlinger og det som kommer til uttrykk i kontakt med andre mennesker er det umulig å gjøre riktig tolkning av en nedskrevet setning alene. En tanke kan avsluttes omtrent samtidig som den oppstår uten at man i det hele tatt vurderer å omsette den til handling. Det fanger ikke et tekstbehandlingsprogram opp.

Et annet poeng er å spare politiet for ressurser og unngå at feiltolkede data brukes som grunnlag for lang og hodeløs etterforskning som også kan være belastende for personen som etterforskes. Det kan ikke forsvares å etterforske en sak om man ikke gjør det man kan for å tolke informasjonen riktig. Hva dataene er må først avklares før man vet om tiltak er nødvendig.

Nok et poeng er at når slike data er i politiets besittelse kan de også være i andres. Det innebærer at også andre kan feiltolke og misbruke dataene. Det kan også være motiv i å tolke dataene på en bestemt måte uavhengig av realitetene. Det er derfor viktig både for politi og opphavspersonen med en avklaring for å ivareta både personens personvern og rettssikkerhet.

En fjerde grunn er at om man først konfronteres med flere år gamle data kan det være vanskelig å ta stilling til om dataene er fullstendige og korrekte eller ikke. Om noen går riktig langt kan de til og med være omskrevet og oversatt. Opphavspersonen kan med tiden også glemme hva som ble skrevet og hvorfor noe ble skrevet.

En femte grunn er at jo lenger tid som går fra et lovbrudd er begått jo størrre er sjansen for at elektroniske sporforsvinner eller manipuleres. Vitner kan med tiden også glemme viktige detaljer og kan i verste fall dø.

En sjette grunn er at det er lett å dele data i dag. Jo lenger tid som går fra et datainnbrudd har skjedd jo flere kan få tilgang til de stjålne dataene. Berørte kan føle seg krenket enten de er manipulert eller ikke uten kjennskap til at opphavspersonen har vært utsatt for grov datakriminalitet. Det kan oppstå fordommer, feil og uberettiget mistanke. Det er også overgrep som kan føre til flere overgrep.

En syvende grunn er at flere personer kan ha tilgang til en PC. Man kan med andre ord ikke si sikkert hvem som har tastet noe uten å konfrontere mistenkte.

Det skrevne private ord kan på ingen måte sammenliknes med vitneutsagn. Det er tillatt å lyge i det en skriver privat. Det er det ikke i vitneavhør. Det er nok et argument for at politiet bør ha frist på seg til å konfrontere en opphavsperson med data.

Ved datatyveri bør parten som står bak tyveriet holdes ansvarlig. Ikke parten som utsettes for tyveriet. Rask avklaring av hva data er og hvor det kommer fra kan bidra til at riktig part holdes ansvarlig raskets mulig, og det kan virke forebyggende mot at flere overgrep skjer.

Det er ikke mange kjente saker i Norge der en slik lov ville komme til anvendelse men «alle» er eiere av private data så behovet er der. Uten en slik lov velsigner man egentlig både vill tolkning av data og sløs av ressurser.

Hva med loven som regulerer det en taster privat ?

Overvåkningssamfunnet består av både lovlige og ulovlige aktører, og med dagens spionprogramvare og politiets aggressive overvåkning kan man skjerpe loven som regulerer det man kan tillate seg å skrive privat.Det er stor forskjell på data en person selv har delt med andre og data en person er ufrivillig har delt med andre. Formidler man noe til noen er man gjerne bevisst og oppmerksom på ansvar i forhold til det man formidler. Skriver man noe i troen på at det er privat har man ikke samme grad av ansvar, av samme grunn som at en tanke bare er en tanke.

Spionprogramvare fanger også opp tastetrykk man ikke en gang lagrer, og tastetrykk man bruker backspace på, som er data man selv anser for å være søppel. Det er et problem at selv politi og etteretning kan fange opp slike data.

Tastetrykk er bare sekundtanker. Slik loven er er det lov til å både være krenkende, ta feil, være irrasjonell, ha vrangforestillinger, ha angst, ha dårlig samvittighet uten grunn, være tullete, leke med tankene, være vulgær, ondskapsfull, ufyselig, krenkende og fantasifull i det en skriver privat som ikke deles.

En måte å regulere det skrevne private ord er å la lover som regulerer det en kan tillate seg å si eller skrive til noen, som injurielovgivningen og straffeloven, omfatte det skrevne private ord. Da forebygger man at mennesker havner i situasjoner der det oppstår usikkerhet rundt noe som er skrevet, eller mot sin vilje fornærmer eller sårer noen ubevisst. Når det gjelder yrkesgrupper som for eksempel forfattere, filosofer og journalister kan man ha en offentlig registreringsordning med “rett til å skrive”. En som registrerer seg kan fortsatt være terrorist eller lovbryter men man oppnår da i hvert fall å bevisstgjøre folk på at de ikke kan skrive hva som helst uten at det i verste fall kan få konsekvenser. Om noen ulovlig får tak i det og velger å misbruke det.

Så lenge loven begrenser seg til planlegging av terror og kriminelle handlinger bør folk advares mot at man aldri bør skrive privat noe man ikke kunne sagt til noen. Fordi man ikke kan være sikker på om det som skrives privat forblir privat. Folk bør rett og slett advares mot at dataene deres kan ende opp hos andre, feiltolkes og misbrukes.

Feil tolkning kan få store konsekvenser for en person, spesielt om etterforskning innebærer manipulering og provokasjoner. Når det skjer, og etterforskning er på kant med loven, utsetter politiet mistenkte for gjentatte overgrep. Uten sikkerhetsnett kan mennesker bli dyttet ut i kriminalitet. Det kan ødelegge forhold, jobb og familieliv.

Det er uakseptabelt om politi handler på kant med loven i etterforskning av saker. Også i terrorsaker. Lover eksisterer nettopp for å forebygge at mennesker bryter dem. Manipulering og provokasjoner kan fremprovosere reaksjoner som ellers ikke hadde oppstått, og kan faktisk sabotere etterforskning ved å så uriktig tvil rundt en persons skriftlige og muntlige reaksjoner. Skal ikke folk få lov til å bli forbannet om politi går over streken? Er det riktig at politi kan misbruke det? Krenk en person ordentlig og du kan få bombastiske uttrykk. Den krenkede er ikke terrorist av den grunn med mindre personen omsetter ord til handling eller deltar i planlegging eller utførelse av terror. Om noen “lytter” ulovlig og gir ordre om å skyte ned et fly er den krenkende fremdeles ingen terrorist. Politi som unnlater å stoppe lovbruddene mens de pågår kan derimot ha et ansvar.

Politi har ofte en vanskelig jobb. Om politi er usikre på tolkning får de heller pålegge mistenkte å gå til psykolog en periode. Men da bør de være pålagt å forholde seg til psykologen om de trenger informasjon. Ellers forsvinner hele poenget med slike samtaler. Det er galt å behandle mennesker som mulige terrorister uten vilje til å snakke med dem og ta til seg relevant informasjon. Det er også galt å provosere og manipulere på måter som kan gjøre mennesker syke. Psykiatrien kan tolke politiets personforfølgelse som paranoide vrangforstillinger om de mangler informasjon, og når mennesker tvangsinnlegges og tvangsmedisineres som konsekvens er det overgrep. Det skjer i dag.

Om politi har full frihet til å tolke det skrevne ord er det stor sjanse for at de også tolker det som sies under romavlytting feil. På samme måte som det som skrives kan det som sies være rene følelsesutbrudd, det vil si sekundtanker som avsluttes i det de uttrykkes. Som personen ikke vurderer å omgjøre til handling. Det kan være reaksjoner på provokasjoner fra politiets side eller reaksjoner på lovbrudd begått mot en person som politi bevisst eller ubevisst unnlater å stoppe. Politi bør derfor ha en frist på seg til å konfrontere personer også med lydopptak fra romavlytting om det oppstår usikkerhet.

Lover holder ikke tritt med den teknologiske utviklingen, og med svake lover vil politi gjøre feil. Jeg kjenner ikke lovene godt nok men det er noe som ikke stemmer slik det er i dag. La mine påstander derfor være innspill som sikkert trenger påfyll eller moderasjon fra noen som kan dette bedre enn meg.

Av Christian Morten Borge